Intervju - I wish her well

Vi var så heldige å få intervjue Silje og resten av danserne fra "I wish her well" med Panta Rei Danseteater. Det var utrolig gøy å høre deres historie bak forestillingen fordi det fikk oss til å tenke mer over hva de ville uttrykke, og vi skjønte handlingen bedre. Svarene gjorde også at vi fikk et større innblikk i dansernes hverdag.

Når startet dere å danse? Hva var drømmen eller målet da?

Jeg tror for min del så starta det da jeg var 4 år, og det gjorde Julie også. Berit og Kari starta da de var 6 år. For de fleste av oss har det vært sånn at vi har blitt tatt med på dans av foreldrene våre, men så har det jo blitt en interesse. Man har syntes det har vært gøy, og man har ønska og fortsette å jobbe for å bli bedre. Alle sammen har gått på danselinje på videregående i tre år og etter det fant vi ut at vi ville prøve å bli dansere. Da søker man seg på utdanning. Det har vært en drøm i den grad at man har tatt et aktivt valg om å fortsette for å prøve å få det til.

Bestemmer dere selv hvilke forestillinger dere skal være med på, eller hvordan funker det?

Man drar som regel på audition for å prøve å få seg jobb og ofte er det litt det at hvilke tilbud man får, bestemmer hvilke forestillinger man er med på da. Man kan jo takke ja eller nei når man får en jobb, men de fleste ville jo takke ja.

Var det noe spesielt som fikk dere til å bli med på ”I wish her well”?

Ja, ”I wish her well” er jo laget av Panta Rei danseteater. Jeg og Julie har dansa i Panta Rei danseteater i 3 år, og så har Kari vært med i kompaniet i 2 år og så har Berit kommet inn nå i år. Sånn at grunnen til at vi er med i ”I wish her well” er at vi fikk forespørsel av kompaniet om vi ville gjøre den forestillingen, og det takka vi alle ja til.

Hva handler ”I wish her well” om for dere?

Ja, altså. ”I wish her well” er jo to deler, en før pause og en etter pause. Og den har temaet kvinner og de nære kvinnehistoriene som vi har hørt at besteforeldrene våre har fortalt eller mødre eller andre kvinner i vår nære omkrets. Det er første del, og den andre delen handler spesifikt om farmora til koreografen. Hun skrev dagbøker når hun var ung, og den andre delen er basert på de dagbøkene. Temaet er på en måte kvinner og de nære historiene om kvinner som vi nødvendigvis ikke ser i det store historiske bildet, men som likevel har betydning.

Hvor mye jobb ligger bak en sånn forestilling? Når begynte dere å øve, hvor mye trener dere i uka?

Vi har hatt ca. 9-10 prøveuker på det her stykket, men er utbredt på et helt år. Da jobber vi mandag til fredag 7 timer om dagen og det er en vanlig prøvedag for oss. Vi jobba masse med den.

Hvem er stemmene som snakker i bakgrunnen?

I den første delen er det vi danserne som er stemmene i lydbildet, bortsett fra hun som synger. Det gjør sangeren Hilde Marie Kjersem. Historiene er det vi danserne som forteller, og da er det komponisten vår som har gjort intervjuer hvor vi forteller de små historiene. I den andre delen er det farmora til koreografen som er stemmen vi hører på lysbildet. Det er også hun som skrev dagbøkene. Hun reflekterer jo, og tenker da rundt historiene i dagbøkene og hva hun tenker om dem nå  som hun har blitt 80 år gammel.

Er dere fornøyd med forestillingen?

Ja, det er vi. Synes det nå som vi nettopp har hatt premiere, og fikk veldig gode tilbakemeldinger på premieren. Rett etter premieren nå drar vi rett ut på turné i den kulturelle skolesektoren i Buskerud, og her også har vi fått veldig gode tilbakemeldinger. Vi synes det er veldig gøy å få gjøre disse forestillingene og vi liker den.

Hvordan ser en vanlig dag ut for dere?

En vanlig dag, ja. Nå som vi er ute på skoleturné kjører vi ut på den skolen vi skal ha forestilling på, og så må vi rigge opp utstyret vårt. Da har vi med oss både lydanlegg og dansematter og sånne ting. Etter det må vi varme opp og sminke oss og ta på kostymene. Så kjører vi en forestilling og da kjører vi som regel bare den ene delen. Vi kjører stort sett del 2 og har vi litt  opplegg rundt den forestillinga så vi holder på i ca. 45 minutter. Så har vi pause og kjører en forestilling til. Det er stort sett 2 forestillinger per dag, og når vi er ferdig med det rigger vi alt utstyret ned og så drar vi. Og så er det en ny skoledag etter det.

Er dere venner på fritiden?

Ja, det er vi jo. Vi er gode venner. Det er ikke alltid vi henger sånn kjempe mye sammen når vi er hjemme i Oslo, men når vi er ute på turné så spiser vi middag og frokost sammen.

FUNFACT! En av danserne spiser nesten sin egen kroppsvekt i sjokolade i løpet ett år. Vi er glad i sjokolade :)

 

Tusen takk til Julie Drønen Ekornes
, Silje Bævre Lian, Henriette Hamli, Kari Skotnes Vikjord for at dere tok dere tid til å svare på spørsmålene!

Foto: Thomas A. Strømsnes/Agendum AS

"I wish her well" kan du se på Showbox, 29 november kl.16:00 på Dansens Hus
 

Panta Rei sin hjemmeside