Rommet i Klassen

Andre dag i showbox-uken fikk vi sjansen til å se deler av forestillingen Rommet i Klassen, regissert av Nina Lill Svendsen og Christer Tornell. Etter å ha sett gode deler av arbeidsforestillingen var vi så heldige å få intervjue tre av de fire danserne som hadde underholdt oss de siste minuttene. Selv om vi ikke har mye intervjuerfaring fra før av, og var over gjennomsnitt nervøse, var danserne Vilde, Vilde Viktoria, og Ronald imøtekommende og avslappede. 

Danseforestillingen, som ikke har premiere før januar 2013, handler om miljøet i en ungdomsklasse. Både berta, sjefsjenta, den laidbacke og den skoleflinke ble fremstilt på en måte vi følte stemte helt perfekt. Når vi spurte danserne om de kjente seg igjen i stykket, sa de alle bestemt ja.

Hele forestillingen var som sagt ikke ferdig, men danserne hadde allerede jobbet mye. De hadde først en uke prøvetid i Volda. Det inneholdt fem fulle arbeidsdager som de fikk i forbindelse med Scenekunstbruket og Den Kulturelle Skolesekken. Videre fikk de to uker til på grunn av støtte fra Oslo Danse Ensemble.

Selv om vi ikke fikk sett slutten der de bryter ut av stereotypene, syntes vi det var en bra forestilling fordi man kjente seg så godt igjen. Derfor kommer nok resultatet til å falle i smak hos mange. Selv syntes danserne at budskapet blir framstilt på en bra måte. Likevel føler de kanskje at noe mangler:

-    Jeg syntes stykket formidler hvordan man forholder seg til de forskjellige personene i en gjeng ganske bra. Samtidig føler jeg at det mangler flere karakterer siden vi bare er fire dansere. Det er jo så mange flere type karakterer og personligheter i ett klasserom, sier de seg enige om.

Selv om de bare var fire dansere var det likevel det å finne rolle til hver enkelt noe de jobbet med, når vi spør om det var noe som helst utfordringer:

-    Det å finne karakteren, fordi man skal finne noe som man kjenner seg igjen i, og som er veldig typisk. Vi skulle finne veldig klassiske prototyper på karakterer i ett klasserom.

Koreografene løste problemet med å finne ut av hvordan dagens ungdom er, på en lur måte. De dro ut på skoler i Oslo og Akershus området i flere uker. Da så de hvordan et ekte klassemiljø er, og fikk se flere klassiske ungdomstyper.

De forteller også at en annen positiv utfordring var å finne ut hvordan de skulle inkludere rekvisittene i dansen. Utfordringen var å ta i bruk pulter og stoler i dansen uten at det vippet eller at datt av, noe vi syntes de fikk bra til!  

I tillegg til bra dans, hadde forestillingen et positivt budskap som oppfordret til å være seg selv. Danserne håper at det kan smitte over til de som ser på:

-    Forskjellen fra dette stykket og hva som ofte skjer i et ekte klasserom, er jo at vi blir sårbare på et tidspunkt. Vi er også noe annet enn den karakteren vi prøver så hardt å vise at vi er. Jeg tror det er veldig sjeldent å sprekke den boblen så andre ser hvem du egentlig er i ett ungdomsmiljø. Vi håper at dette oppfordrer seerne til å tørre å være seg selv, avslutter de.

Selv om det er veldig vanskelig å dømme en forestilling som ikke er ferdig, fikk vi ett veldig godt inntrykk av den. Vi anbefaler alle som lurer på hvordan dagens ungdom er, til å se den i 2013!