TankeSUS – Dette er Harald (Grensen)

 

Flere bilder kan ses her.

Manus, regi, koreografi og scenografi: Jo Strømgren
Utøvere Dansens Hus: Ida Holten Worsøe og Jørn-Bjørn Fuller- Gee
Originalcast: Ida Holten Worsøe og Jørn-Bjørn Fuller- Gee
Lysdesign: Stephen Rolfe
Lyddesign: Lars Årdal
Foto: Knut Bry.
Videoproduksjon: Ivar Mykland
Produksjon: Hålogaland Teater/ Jo Strømgren Kompani
Produsent Jo Strømgren Kompani: Sunniva Steine
Co-produksjon: Agder Teater
Støttet av: Norsk Kulturråd

På Dansens Hus var det som sist en fin og trygg atmosfære å komme inn i med levende lys og rolig, dempet musikk som skaper en koselig stemning. Forestillingen vi så denne gangen var Grensen.

”Dette er Harald.” sier en stemme i det forestillingen begynner og Jo Strømgren kommer inn i rommet. Kulisser, som får scenen til å likne et kontor, er opplyst og da stemmen sier ”Og dette er arbeidsplassen til Harald.” vet du at forestillingen kommer til å bli noe litt utenom det vanlige. Grensen er en blanding av danseforestilling og teater. Noen ganger kan det funke kjempebra, men andre ganger, slik som denne, kan bli litt forvirrende.

Forestillingen foregikk for det meste med voiceover, noe vi hadde likt godt om vi ikke syntes språket var vanskelig å forstå. Språket passet nok bedre for de litt eldre i salen som skjønte de litt rare og abstrakte replikkene til den enda rarere handlingen.

Det var ganske vanskelig for oss å forstå hvordan det kan tolkes som en grensekonflikt mellom to land, når vi ikke forsto så mye om selve konflikten mellom mannen og kvinnen. Dansen var ikke så veldig imponerende i den forstand at de ikke viste noe særlig ”skills” og vi synes det ble litt ”nå skal vi danse for å danse”. Det ble veldig lite strukturert og rart.

Noe som overrasket oss var nakenheten de viste. Vi skjønner at det er ganske vanlig å se i en teaterforestilling, men vi ble likevel overrasket over hvor mye nakenhet det var i en forestilling regnet for ungdom. Seksualiteten var i stort fokus, og det er ikke å legge skjul på hvor mye ordet ”sex” fanger ungdommers oppmerksomhet. Vi synes likevel at nakenheten og sex simuleringene var for mye, spesielt når det virket som om de ikke hadde noen mening.

Vi likte noen deler av forestillingen, det var vel de delene vi skjønte. Som nevnt tidligere synes vi at forestillingen passer for en litt eldre aldersgruppe med tanke på språket, humoren og seksualiteten. De voksne i salen fikk nok mer ut av stykket enn det vi gjorde.