yngvild Aspeli/ Cie Plexus Polaire
varighet: 40 min.
varighet: 40 min.
Målgruppe: fra 8 år
Opera Opaque, hva
kan det handle om? Tenkte vi før vi gikk inn på dansens hus. Skulle vi se en
opera eller kanskje en danseforestilling? Vi diskuterte og snakket, men selv
etter diskusjonen hadde vi ingen anelse om hva vi kom til å se.
Da vi gikk inn i salen ble vi møtt av smilende skuespillere
på en scene med få kulisser. Det var mørkt i rommet, og fokuset var på ett
enkelt, blått forheng midt i salen.
Teateret handler om to voksne menneskers tilknytning til en
gammel dame. Dette temaet høres relativt simpelt ut i seg selv, men måten
teateret blir fremført på gjør det utrolig interessant.
Forestillingen opera opaque
er en kombinasjon mellom dukketeater og skyggeteater. Det er på fransk, men skuespillerne
sier svært lite i løpet av forestillingen. Til tross for at de ikke snakker,
lager de lyder, og musikken blir aktivt brukt.
På scenen møter vi tre karakterer. En mann, en kvinne og gammel
dame. Den gamle damen blir spilt av en dukke. Skuespillerne styrer dukken, og
klarer å gjøre slik at bevegelsene ser ekte ut. Den gamle damen er ikke den
eneste dukken i stykket, vi møter også en katt.
Bruken av dukker i stykket gjorde oss veldig interesserte.
Dukkene var morsomme, og fikk salen til å le gang på gang. Både den gamle damen
og katten hadde et fiendtlig forhold til den unge kvinnen i stykket. Personlig syntes
jeg det morsomste av alt var da katten angrep den unge damen. Jeg tror yngre
barn ville likt dukkespillet veldig god, men dukkene så litt uhyggelige ut.
Utseende på dukkene er med på å gjøre at stykket ikke passer
til små barn. Vi er enige om at aldersgruppen teateret er foreslått for er riktig.
Barn som er yngre enn 8 år vil synes stykket er skummelt. Flere av oss fra SUS
syntes at forestillingen var ubehagelig å se på til tider, blant annet under episoden
med haiene og på grunn av den gamle damen.
Som tidligere nevnt fører de ingen dialog i stykket. Vi syntes de klarte å utnytte dette veldig bra med musikk og andre lyder. Det var bare
to personer på scenen, og vi følte at lydene fylte opp tomrommet der de ikke
var. Lydene skuespillerne lagde gjorde at det var lettere å forstå seg på
karakterenes følelser ovenfor hverandre. Det gode kroppspråket deres gjorde også
at vi forsto mer av forestillingen.
Flere av oss ble veldig imponerte av kulissene. Kostymene matchet kulissene og ga oss en følelse av at handlingen foregikk i det gamle Paris. På scenen var det tre forheng, som hadde duse blå og gulfarger. Mannen i stykket så ut som en sirkusdirektør, noe som passet godt inn med kulissene. Vi synes også at bruken av lys under forestillingen var bra. Dette både i skyggeteateret og ved å sette fokus på de forskjellige personene på scenen.
Flere av oss ble veldig imponerte av kulissene. Kostymene matchet kulissene og ga oss en følelse av at handlingen foregikk i det gamle Paris. På scenen var det tre forheng, som hadde duse blå og gulfarger. Mannen i stykket så ut som en sirkusdirektør, noe som passet godt inn med kulissene. Vi synes også at bruken av lys under forestillingen var bra. Dette både i skyggeteateret og ved å sette fokus på de forskjellige personene på scenen.
Selv om vi syntes forestillingen var veldig bra, hadde den
også negative sider. Skyggene, dokkespillet, kulissene og for ikke å snakke
om skuespillerne var imponerende! Det som fikk oss til å like stykket dårligere, var handlingen. Vi var seks jenter som så stykket, men bare en av oss forsto
hva det handlet om. Når et teaterstykke for barn ikke inneholder dialog, tror jeg
det er vanskeligere å få frem handlingen. Om en klarer å få frem handlingen ved
hjelp av bilder og lyder er det supert, men jeg føler at de ikke klarte dette under forestillingen. For oss var det vanskelig å se sammenhengen mellom skyggeteateret og hendelsene mellom de tre personene.
Opera opaque var fantastisk på mange måter,
men mangelen på forståelse av handlingen gjør at vi ikke gir stykket fem
teatermasker. Jeg lo mye, og er veldig glad for at jeg fikk se stykket. Vi ble alle positivt overasket over forestillingen.
Tekst: Hanne Nemeth Lunde , Foto: showbox.no
No comments:
Post a Comment