TankeSUS-How To Be Alone

Varighet: ca.30 min

Målgruppe: fra 10 år

 «How to be alone» er en danseforestilling  og blir spilt av tre utrolig talentfulle dansere.  Stykket tar for seg overgangen fra å være i en trygg tilværelse, til å bli selvstendig.

De som lagde stykket mener det er viktig å forberede de unge mot denne perioden, siden en dag vil stå ovenfor den.

Stykket er delt inn i seks ulike deler som forteller ulike situasjoner, med ulik bakgrunn. For hver del blir rommet slukket for all slags lys og danserne plasserer seg slik at de klare for neste del. Når det er mørkt i rommet sier en liten gutt en del fra en sangtekst som en slags innledning til den nye delen.   

Danserne bruker sitt utrolige talent for dans og kroppsspråk til å fortelle om overgangen til å bli selvstendig. De bruker varierende trinn og har mange underholdende måter å vise sitt budskap på. For eksempel, når de lot hverandre falle inn i armene på hverandre, men falt i gulvet da de ikke fikk støtte. De brukte også lyspærer som de danset rundt. Lyspærene var hengt rundt i rommet, i ulike lengder, som de dukket under som i en slags hinderløype.

Oppsettet til stykket var svært bra. Alle lyspærene i rommet gjorde publikum interessert og fikk stykket til å virke spennende. Bruken av musikk var også veldig underholdende, med tanke på at de blandet inn nye,  moderne sanger, som for eksempel «Umbrella» av Rihanna og «Boyfriend» av Justin Bieber.

Danserne var fantastiske og imponerte oss veldig med synkroniseringen av dans og musikk. Trinnene de danset var nesten alltid i takt med musikken, noe som ga opptredenen deres et stort plusspoeng.

Stykket hadde et veldig fint og viktig budskap som mange har opplevd eller kommer til å oppleve. Mye av stykket blir godt fremført, men selve budskapet ble veldig opphakket og uklart. Man blir veldig usikker på hva som skjer og sammenhengen mellom de ulike delene. De bruker ikke noen konkret handling, slik at budskapet blir veldig vanskelig å forstå. Vi fikk en følelse av at det var en dypere mening enn det de klarte å formidle, noe som førte til at vi ble usikre både på oss selv og stykket.

Scenene var også ganske lange, noe som førte til at en mistet både fokus og interesse. Danserne var veldig flinke, men man følte at de gjentok seg selv ganske ofte.

Stykket var flott gjennomført, men det kunne til tider være vanskelig å vite hva de prøvde å uttrykke, siden de ikke brukte noen form for ord, kun kroppsspråk. Vi tror at budskapet ble for vanskelig å uttrykke med bare hjelp av dans. Men, for øvrig var det en underholdende og bra opptreden.