Panta Rei Danseteater
Varighet: 30 min
Varighet: 30 min
Målgruppe: fra 6 år
Bak speilet er en forestilling inspirert av Alice i eventyrland. Før premièren så vi
en danseopptreden fremført av 20 elever fra Skedsmo kommune. Vi ble imponerte over hvor flinke barna var!
Det er utrolig stilig at barna får opptre. Dette er tross alt festival som
setter fokus på barn og ungdom.
Før forestillingen kom noen av barna bort til oss og
begynte å snakke med oss. De var superkoselige, og det gjorde at det var ekstra
stas å se dem danse.
Danseopptredenen til barna fant sted utenfor salen. I rommet
var det to store skjermer med bilder inspirert av eventyret om Alice og på
bordene sto det flasker med lapper merket «drink me». Dette ga oss en følelse
av at vi var med i historien, noe vi likte veldig godt. Det var lett og se at
barna hadde øvd mye.
Da barna var ferdige med å danse kom det gående en mann i
skjørt. Han hadde ett stort lommeur og sa han hadde dårlig tid. Vi kjente
umiddelbart igjen karakteren fra Alice
i eventyrland. Mannen i rollen, Stuart Waters, fikk oss alle til å le da
han brøytet seg vei gjennom publikum med vognen sin.
I løpet av danseforestillingen i den store salen, fikk vi høre om
mange av de forskjellige hendelsene fra Alice
i eventyrland. Både de to sjømennene, tertene, teselskapet og kaninen ble
nevnt. Jeg som har lest og sett på andre versjoner Alice i eventyrland synes det var utrolig spennende å sammenligne forestillingen med de.
Vi i SUS er enige om at de klarte å beskrive de forskjellige
hendelsene fra originalstykket på en veldig fin måte. I tillegg til at de
fortalte historien gjennom dansen, snakket de to karakterene.
Deler av dialogen var spilt inn på forhånd. Dette likte vi
veldig godt. Setningene ble ofte spilt flere ganger, noe som ga oss følelsen av
å være i eventyrverden hvor alle var gale. Selv om ikke alle oss i SUS likte at
de kombinerte norsk og engelsk tale, synes jeg det var kult. Kombinasjonen er ikke noe jeg har hørt så mye av før, og det var spennende å oppleve noe
nytt. Variasjonen i språket forsterket også følelsen av at vi var i
eventyrverden sammen med Alice.
Den gale mannen i stykket hadde god kontakt med publikum.
Han snakket flere ganger til barna på første rad, noe det virket som at de
likte. Han gikk også opp og snakket til resten av publikum. Vi i SUS synes dette var stilig.
Noe som også imponerte oss var danserne. Silje Bævre Lian og
Stuart Waters var helt utrolige! De var veldig talentfulle og sammensveisede.
Det var lett å se at det lå mye øving bak forestillingen. Begge var svært
flinke til å leve seg inn i rollene. Noe av det vi likte ekstra godt var
hvordan de brukte den svarte jakken i dansen. Variasjonen av dansen i stykket
var bra. Dette gjorde at det ikke ble kjedelig.
Da publikum bevegde seg fra inngangspartiet på Blackbox til
den store scenen, ble det mye dytting og litt surr. Det var også veldig vanskelig å se på
danseforestillingen som barna hadde. Dette var fordi det var så mange mennesker på så liten
plass.
Vi i SUS velger å gi dette stykket fire av fem teatermasker, fordi ikke alle av oss likte forestillingen like godt.
Skriv gjerne din mening om stykket i kommentarfeltet!
Tekst: Hanne Nemeth Lunde , Foto: Showbox
No comments:
Post a Comment