TankeSUS - Kjøkkenet

Produksjon: Jo Strømgren Kompani

I utkanten av en by står det et gammelt hus hvor ingen bor. En dag kommer det to personer dit, en gammel sjømann og en jente som har rømt fra et barnehjem. De står på hver sin side av huset og tenker "Her skal jeg bo!"

Det første de gjorde da de så hverandre, var å lage en grense midt i kjøkkenet. Etter hvert begynte å prate sammen, og ble ganske gode venner. De bestemte seg for å bo der begge to, men det oppstår mange konflikter når to like sta personer ønsker å få viljen sin i alle situasjoner. Men da de dro til byen for å få tak i mat, (som var skosåler,) og politiet kom på døra ble det ganske dramatisk, og det gjaldt å samarbeide.

Forholdet mellom dem utviklet seg mye i løpet av forestillingen, og til slutt var de nesten som far og datter.

Det er et typisk teater med to personer som tilfeldig hvis møtes, og "tvinges" til å være sammen. Det er spenningskurve gjennom hele stykket, siden begge har mye temperament, og det bygger seg opp til et høydepunkt da politiet kom på døren for andre gang. Det ender lykkelig, og den siste setningen fikk alle til å le. «Det første de måtte gjøre var å dra til byen å kjøpe dopapir.»

Det som gjorde stykket litt urealistisk var hvor fort jenta og den andre ble venner. Da de fortalte hverandre personlige ting demonstrerte hva de sa, for eksempel da jenta fortalte at hun ønsket seg en hund, begynte de å kose med hverandre. En liten stund etter var de plutselig uvenner, men da den ene dro fra huset, ble den andre veldig lei seg og ønsket at den hadde oppført seg snillere. Det ble mye frem og tilbake, og en del gjentagelser. Det kunne bli litt forvirrende.

Forestillingen hadde morsom handling, og skuespillerne var veldig flinke. Vi kjedet oss ikke, og ville ikke hatt noe i mot å se den en gang til. Men det var en ting vi irriterte oss litt over, og det var at vi ikke kunne skjønne hva den spiselige skosålen var laget av?