TankeSUS - Bak speilet

Panta Rei Danseteater
Varighet: 30 min

Målgruppe: fra 6 år

Bak speilet er en forestilling inspirert av Alice i eventyrland. Før premièren så vi en danseopptreden fremført av 20 elever fra Skedsmo kommune.  Vi ble imponerte over hvor flinke barna var! Det er utrolig stilig at barna får opptre. Dette er tross alt festival som setter fokus på barn og ungdom.

Før forestillingen kom noen av barna bort til oss og begynte å snakke med oss. De var superkoselige, og det gjorde at det var ekstra stas å se dem danse.

Danseopptredenen til barna fant sted utenfor salen. I rommet var det to store skjermer med bilder inspirert av eventyret om Alice og på bordene sto det flasker med lapper merket «drink me». Dette ga oss en følelse av at vi var med i historien, noe vi likte veldig godt. Det var lett og se at barna hadde øvd mye.

Da barna var ferdige med å danse kom det gående en mann i skjørt. Han hadde ett stort lommeur og sa han hadde dårlig tid. Vi kjente umiddelbart igjen karakteren fra Alice i eventyrland. Mannen i rollen, Stuart Waters, fikk oss alle til å le da han brøytet seg vei gjennom publikum med vognen sin.

I løpet av danseforestillingen i den store salen, fikk vi høre om mange av de forskjellige hendelsene fra Alice i eventyrland. Både de to sjømennene, tertene, teselskapet og kaninen ble nevnt. Jeg som har lest og sett på andre versjoner Alice i eventyrland synes det var utrolig spennende å sammenligne forestillingen med de. 

Vi i SUS er enige om at de klarte å beskrive de forskjellige hendelsene fra originalstykket på en veldig fin måte. I tillegg til at de fortalte historien gjennom dansen, snakket de to karakterene.

Deler av dialogen var spilt inn på forhånd. Dette likte vi veldig godt. Setningene ble ofte spilt flere ganger, noe som ga oss følelsen av å være i eventyrverden hvor alle var gale. Selv om ikke alle oss i SUS likte at de kombinerte norsk og engelsk tale, synes jeg det var kult. Kombinasjonen er ikke noe jeg har hørt så mye av før, og det var spennende å oppleve noe nytt. Variasjonen i språket forsterket også følelsen av at vi var i eventyrverden sammen med Alice. 

Den gale mannen i stykket hadde god kontakt med publikum. Han snakket flere ganger til barna på første rad, noe det virket som at de likte. Han gikk også opp og snakket til resten av publikum. Vi i SUS synes dette var stilig.

Noe som også imponerte oss var danserne. Silje Bævre Lian og Stuart Waters var helt utrolige! De var veldig talentfulle og sammensveisede. Det var lett å se at det lå mye øving bak forestillingen. Begge var svært flinke til å leve seg inn i rollene. Noe av det vi likte ekstra godt var hvordan de brukte den svarte jakken i dansen. Variasjonen av dansen i stykket var bra. Dette gjorde at det ikke ble kjedelig.

Da publikum bevegde seg fra inngangspartiet på Blackbox til den store scenen, ble det mye dytting og litt surr. Det var også veldig vanskelig å se på danseforestillingen som barna hadde. Dette var fordi det var så mange mennesker på så liten plass.

Vi i SUS velger å gi dette stykket fire av fem teatermasker, fordi ikke alle av oss likte forestillingen like godt.

Skriv gjerne din mening om stykket i kommentarfeltet! 

Tekst: Hanne Nemeth Lunde , Foto: Showbox

Intervju med Ulla Marie Broch

Vi fikk intervjua en av skuespillerene i stykket "Kjøkkenet". Ulla er den som spiller sjømannen i stykket. 

Hva slags utdannelse har du?
Jeg har gått 3 år i danmark i Århus på en teaterskole der, som het nordisk teaterskole som var en fysisk teaterskole. Også har jeg gått på teaterskole i England.

Likte du karakteren du spillte?
Jeg er veldig glad i sjømannen ja.

Kjenner du deg igjen i karakteren du spiller?
Ehm.. Nei jeg kan ikke si at det er så veldig gjennkjennelig men det er jo selvfølgelig ting man har i seg, det er jo selvfølgelig jeg som spiller han.
Men nei, jeg har jo brukt andre rollemodeller enn meg selv.

Hvordan synes du det er å spille mann?
Jeg tenker ikke så mye på det, det går helt fint. Han er et menneske og det er det viktigste.

Har du selv vært med å sette opp stykket?
Ja, det er ett sammarbeid med innstruktøren.

Er det noe du er spesiellt fornøyd med i stykket?
Ehm.. Ja jeg er faktisk ganske fornøyd med å spille mann uten å tenke over det. Det synes jeg er en god ting. At man ikke tenker på at man er en mann men at det er en karakter også synes jeg det er en fin forskjell mellom de to karakterene.

Hvordan er forholdet mellom jenta og sjømannen?
Forholdet er at han er vant til å være alene samtidig som han synes det er litt hyggelig også at det er en annen der for ham er ikke vant til det. Men det var litt koselig å ha noen han kan være sur på, kjefte litt på og være glad i.

Martine og Tara

TankeSUS - Vårherres klinkekule

Varighet: 35 min
Målgruppe: 6-10 år

Det er en danseforestilling, som tar utgangspunkt i diktet Vår herres klinkekule (skrevet av Finn Lundt og Eriks Bye). Underveis i forestillingen får man høre diktet lest opp. De to danserne (Nora Svenning og Sudesh Adhana) viste noen utrolige akrobatiske egenskaper.


Vi synes at de ikke fikk vist frem handlingen på en tydelig og forståelig måte. Det ble bare to stykker som gjorde akrobatikk, dette førte til at man mistet interessen. Vi synes også at målgruppen blir feil, målgruppen er 6-10 år, og vi tror at de ikke vil forstå budskapet og vil miste konsentrasjonen og tålmodigheten. Det er vanskelig å si at forestillingen var dårlig siden danserne gjorde en så bar jobb som de gjorde, men man må si det ble litt vanskelig å tolke det de ville formidle. Lengden på stykket virket mye lenger enn det det egentlig var.

Nora og Sudesh gjorde fantastiske akrobatiske bevegelser. De klarte å bruke rekvisittene på en morsom og oppfinnsom måte. De oppfinnsomme måtene de brukte rekvisittene på fikk tankene vekk fra handlingen. Delen med de fargede, lysene ballene fikk en fin effekt på forestillingen.

Vi har valgt å gi dette stykket 2 av 5.
Dette er fordi vi synes det ble for lite av handlingen, og man fikk ikke frem hva som skjedde.

TankeSUS - 1 1/2

Utøver/ide/manus: Frida O. Brinkmann

Rregi/manus: Rudi Skotheim Jensen
Varighet: 35 minutter
Målgruppe: 6 - 12 år

Antero er en dukkemann, og en pensjonert sjonglør fra et sirkus. Han ønsker å starte livet «på nytt», men opplever både ensomhet, redsel, ønske om å være bra nok, lykke og kjærlighet gjennom denne historien. Selve ideen om å stå bøyd med en dukke på ryggen som en egen karakter, gjør stykket veldig morsomt og anderledes.

Handlingen begynner med at Antero markerer med teip hvor han skal bo. Han bærer inn alle møblene sine, og krangler litt med seg selv om hvor noen ting skal stå. Etter en stund begynner han å kjede seg litt, siden han er helt alene. Han går litt frem og tilbake, leker med en duk, drikker vann, og synger en sang. Så finner han frem en avis, og leser en kontaktannonse fra en jente som heter Andrea, som viser seg å være fra den jenta han selv er en del av. Han krangler litt med seg selv om hvor redd han er for jenter, men når hun først står på døra, tør han å åpne opp for henne. De begynner å prate litt med hverandre, og underholder hverandre med ulike kunster som balansering og sjonglering. Andrea hadde med seg trekkspill, og Antero begynner å spille og synge «vil du være sola mi». De synger lykkelig og går sammen ut av huset.

Vi syntes det var fascinerende å se alt hun klarte å gjøre bak beina sine, for eksempel å sitte, skjenke vann, spille en melodi på trekkspill og å sjonglere. Det var en soloforestilling, og jeg synes hun klarte å fylle hele scenen veldig bra, og det virket nesten som om det var to personer. Overgangene mellom at Antero og Andrea snakket var morsomme og virket veldig naturlige.

Det som trekker ned er at hun gjør litt mye av det samme hele tiden, og at Antero bruker veldig lang tid på hver ting han gjør. Mye tid går også til å bare stå eller sitte et sted i rommet uten å gjøre noe som helst. Barn har ofte veldig dårlig tålmodighet, så de hadde kanskje blitt litt fort lei. Men samtidig synes jeg at det fremhever hvor ensom han var. Jeg likte innledningen og avslutningen veldig godt, men hoveddelen ble litt tom.

Forestillingen var veldig koselig og morsom. Historien var fin, selv om den ikke hadde noe tydelig budskap. Men en historie trenger ikke alltid å ha et budskap for å være bra. Forestillingen passer godt til målgruppen, og jeg kunne godt ha sett den igjen sammen med noen av brødrene mine. Vi velger derfor å gi forestillingen nesten full score.

TankeSUS - Skrotnissene

Varighet:60 min
Målgruppe: fra 4 år
Regi: Ane Ass
Språk: tegnespråk og norsk tale

Forestillingen handler om to skrotnisser. De ankommer scenen i en handlevogn full av masse rare ting, og starter med å kjøre rundt og rundt et tørkestativ. De roter litt i en søppelkasse og leker litt med det de finner. Så var dagen over, og de begynner å pusse tennene. De spruter mye vann på publikum, noe barna i salen synes var veldig morsomt. Så fester de seg med kleshengere til tørkestativet for å sove. Da de våkner står det en stor rød postkasse der. Den begynner å kjøre rundt på scenen, og alle brevene spruter ut. De er til nissen, men skrotnissene skulle så gjerne ønske at de var til dem. Derfor stryker de ut "julenissen" og skriver "skrotnissene" i stedet. Brevene inneholder julegaveønsker, så de bestemmer seg for å være julenisser i år. De lager gaver, men synes det er vanskelig å måtte gi dem bort. De blir uvenner, men blir etter mye frem og tilbake venner igjen.

Den ene skuespilleren var døv, og brukte tegnespråk til å kommunisere. Den andre kunne snakke, men brukte litt tegnespråk også. Ofte sa hun det samme som den andre viste med hendene. Det gjorde at både hørende og døve fikk med seg hva som skjedde. Følelsene deres kom tydelig frem med kroppsspråket, og begge to var veldig flinke i rollene sine.


Det var kun et par barn som så på forestillingen, men de lo så mye at det gjorde hele stykket mer morsomt. Vi tror at det passer veldig bra for målgruppen (fra 4 år), siden det er en enkel og litt spennende historie med hendelser som barna kan kjenne seg igjen i, for eksempel da de kranglet om å ha den største tannbørsten, at nye og ukjente ting var skumle, de var sjalue på den med finest gave og om å bli uvenner og venner igjen. Det var også bra at de lærte bort tegnespråk til publikum,for å få oss mer engasjert.

Jeg tror at denne forestillingen kommer til å bli en stor suksess blant barn i målgruppen, med mye humor og relaterte hendelser til deres hverdagsliv. Siden vi skal bedømme ut ifra våre egne meninger, velger vi å gi dette stykket en 4 siden det er veldig barnslig humor for oss, og det blir litt mye krangling mellom dem.

TankeSUS-How To Be Alone

Varighet: ca.30 min

Målgruppe: fra 10 år

 «How to be alone» er en danseforestilling  og blir spilt av tre utrolig talentfulle dansere.  Stykket tar for seg overgangen fra å være i en trygg tilværelse, til å bli selvstendig.

De som lagde stykket mener det er viktig å forberede de unge mot denne perioden, siden en dag vil stå ovenfor den.

Stykket er delt inn i seks ulike deler som forteller ulike situasjoner, med ulik bakgrunn. For hver del blir rommet slukket for all slags lys og danserne plasserer seg slik at de klare for neste del. Når det er mørkt i rommet sier en liten gutt en del fra en sangtekst som en slags innledning til den nye delen.   

Danserne bruker sitt utrolige talent for dans og kroppsspråk til å fortelle om overgangen til å bli selvstendig. De bruker varierende trinn og har mange underholdende måter å vise sitt budskap på. For eksempel, når de lot hverandre falle inn i armene på hverandre, men falt i gulvet da de ikke fikk støtte. De brukte også lyspærer som de danset rundt. Lyspærene var hengt rundt i rommet, i ulike lengder, som de dukket under som i en slags hinderløype.

Oppsettet til stykket var svært bra. Alle lyspærene i rommet gjorde publikum interessert og fikk stykket til å virke spennende. Bruken av musikk var også veldig underholdende, med tanke på at de blandet inn nye,  moderne sanger, som for eksempel «Umbrella» av Rihanna og «Boyfriend» av Justin Bieber.

Danserne var fantastiske og imponerte oss veldig med synkroniseringen av dans og musikk. Trinnene de danset var nesten alltid i takt med musikken, noe som ga opptredenen deres et stort plusspoeng.

Stykket hadde et veldig fint og viktig budskap som mange har opplevd eller kommer til å oppleve. Mye av stykket blir godt fremført, men selve budskapet ble veldig opphakket og uklart. Man blir veldig usikker på hva som skjer og sammenhengen mellom de ulike delene. De bruker ikke noen konkret handling, slik at budskapet blir veldig vanskelig å forstå. Vi fikk en følelse av at det var en dypere mening enn det de klarte å formidle, noe som førte til at vi ble usikre både på oss selv og stykket.

Scenene var også ganske lange, noe som førte til at en mistet både fokus og interesse. Danserne var veldig flinke, men man følte at de gjentok seg selv ganske ofte.

Stykket var flott gjennomført, men det kunne til tider være vanskelig å vite hva de prøvde å uttrykke, siden de ikke brukte noen form for ord, kun kroppsspråk. Vi tror at budskapet ble for vanskelig å uttrykke med bare hjelp av dans. Men, for øvrig var det en underholdende og bra opptreden.

TankeSUS- Tankelabratoriet

Varighet: 40 min
Målgruppe: 6-10 år
Hoved skuespiller: Anne Marit Sæter
Produsent: Monica Stendal Rokne

Tankelaboratoriet er en barneforestilling som illustrerer og lærer barna at man kan ha det annerledes inni seg en det kanskje ser ut til utenpå. Barna lærer om å inkludere alle og ikke snakke negativt om andre.
Forestillingen inkluderer publikum og har blant annet et stort lerret hvor man ser Anne Marit Sæter som tegner underveis forestillingen. Ved hjelp av tegningene gjør dem det lettere for barna å forstå hva de prøver å formidle. Vi synes at det er en genial løsning med tegningen under stykket, som gjør budskapet tydelig og enkelt å forstå.

Selv syntes jeg at forestillingen var morsom og spennende. Jeg likte spesielt godt "live" tegningen som foregikk under hele forestillingen, dette gjorde det ekstra spennende. Livemusikken var også bra med passende instrumenter til stykket, det ga spenning og fart i forestillingen. Med målgruppe 6-10 år er nok dette teaterstykket midt i blinken.

Vi i SUS syntes at stykket passer målgruppen bra, men stykket kan virke litt langt og passet ikke vår målgruppe. Samtidig var det bra at de formidlet budskapet enkelt og tydelig, slik at alle forstod. Vi er glad i unike og spennende ting som gjør stykket spesielt, lerretet med livetegningen gjorde definitivt dette stykket både unikt og interessant! Selv om stykket er beregnet for mindre, storkoste vi oss alle sammen!

Derfor velger vi å gi 4 av 5 teatermasker
Stykket er absolutt verd å se for de mindre!

Tekst: Martine Karlsnes